Dualistisk og ikke-dualistisk meditasjon

Dualistisk meditasjon er basert på at det finnes et utgangspunkt (som ikke er tilfredsstillende) og et mål hvor noe oppnås (dvs. fører til tilfredstillelse eller en reduksjon av det som er utilfredsstillende).

Det er basert på at vi bruker et middel til et mål som kan oppnås gradvis over tid.

Målet kan være mange ting, redusering av stress, bedre helse og bedre prestasjonsevne, eller det kan være knyttet til åndelige eller religiøse forestillinger. Det kan også være en ide om et gjennombrudd av et eller annet slag, men uten en klar ide om hva det skulle innebære.

Dualistisk praksis er basert på anstrengelse og disiplin.

Dualistisk meditasjon er kompatibelt med sinnets og vår relative identitets virkelighetsparadigme.

I den dualistiske tilnærmingen trengs ingen forståelse i utgangspunktet. Man får utlevert en metode, en oppskrift og blir bedt om å praktisere denne. Det er som regel enkelt å forstå instruksjonene om hva som skal gjøres.

Ikke-dualistisk meditasjon er basert på å skjære gjennom[1] dualismen fra starten av. Det er ingen vei og intet mål, eller vi kan si at veien og målet er det samme. Veien er målet og målet er veien. Vi praktiserer målet direkte uten et middel. Det handler alltid om oppvåkning eller konsolidering av oppvåkning og intet annet.

Ikke-dualistisk praksis er ikke kompatibel med sinnets og vår relative identitets verdensbilde. Vi blir invitert til å ta det avgjørende spranget som det første (og eneste) skritt. Deretter er det bare snakk om å utdype og leve det som er erkjent.

Den ikke-dualistiske tilnærmingen er basert på forståelse. Med forståelse menes ikke nødvendigvis ren intellektuell forståelse, men noe som ligger i grenselandet mellom innsikt og åpenbaring, en aha-opplevelse som representerer et skifte i hvordan kropp-sinn mekanismen fungerer. Et slikt skifte anses som fullt ut realistisk å oppnå. Dog er det ikke snakk om å oppnå noe, kun å oppdage noe som allerede er tilstede.

Det kan være krevende å følge instruksjoner for ikke-dualistisk meditasjonspraksis. Det er fordi det ikke finnes en praktisk oppskrift å følge. I den grad det gis instruksjoner kan de virke enkle, nesten banale, men på en paradoksal måte. De er så enkle at de er vanskelige.

Ikke-dualistisk praksis er ikke basert på anstrengelse og disiplin.

Ikke-dualistisk meditasjon er strengt tatt ikke mulig før det foreligger er glimt av oppvåkning[2]. Ikke-dualistisk meditasjon handler for det meste om konsolidering eller utdypning av noe som allerede er oppdaget eller erkjent.

[1] Dzogchen: Trekchö

[2] Zen: Kenshō