Identifikasjon forklart

Ved identifikasjon opplever bevissthet/ånd at det er begrenset. Bevissthet, som i sin natur ikke har noen begrensning, opplever at det er dette biologiske systemet som kalles kropp. Med det tar bevissthet på seg kroppens forgjengelighet og begrensning.

Ved identifikasjon glemmer bevissthet/ånd sin egen natur og trer inn i glemsel eller uvitenhet. Dette fører alltid til en form for eksistensiell lidelse. Et kropp-sinn-system i glemsel vil alltid søke lindring for sin lidelse.

Den eneste virkelige lindring består i at bevissthet/ånd gjenoppdager sin egen natur. Inntil dette skjer, utforskes tusen andre måter å finne trøst og lindring på. Først søker vi[1] etter kompensasjon hvor enn den kan finnes. Senere munner dette ut i en reell søken hvor vi gradvis blir i stand til å forkaste alle veier som ikke fører til varig indre fred.

Vår skjelneevne skjerpes og finjusteres av livserfaringer. Stadig oftere vil vi oppleve at vi velger sannhet og virkelighet framfor illusjoner og kortvarige tilfredstillelse. Stadig oftere dukker det også opp omstendigheter og personer som hjelper oss på veien.

Bevissthet/ånd vil etter hvert bli i stand til å gjennomskue sin egen identifikasjon. Det er dette som er gjenkjennelse eller oppvåkning.

Identifikasjonen gjennomskues ved at vi ser hva vi ikke er. Vi får øye på det begrensede. Det frigjør oss (bevissthet/ånd) til å komme på sporet av det vi virkelig er.

Fri fra identifikasjon vil bevissthet/ånd oppleve sin egen frihet, sin egen renhet og sin egen uforgjengelighet.

I det minste må vi oppleve dette i glimt, nok til at det settes en retning livet.

Deretter begynner et møysommelig «arbeid». Hvordan kan vi bevare opplevelsen og vissheten om vår sanne natur som ånd i en tilsynelatende materiell verden? Hvordan kan vi leve uten glemsel? Hvordan kan vårt indre liv og alle våre ytre handlinger gjenspeile det vi virkelig er?

«Arbeidet» er ganske enkelt. Det består i å få øye på når identifikasjon gjør seg gjeldende. Det består i å se når vi tenker, handler eller reagerer følelsesmessig ut fra forestillingen om å være adskilt og begrenset.

Det er nok å se. I det øyeblikket vi virkelig ser er gjenkjennelsen et faktum.

Hvis vi enda ikke ser i den betydning det her snakkes om, kan vi i det minste observere. Det er en funksjon som sinnet kan utføre. Det er det verdens mest universelle meditasjonsinstruksjon oppfordrer oss til. Vi bevitner dette kropp-sinn-systemet uten å styre eller dømme. Før eller senere vil vi faktisk se, og i samme øyeblikk kjenne igjen det eller den som ser.

Inngangsporten til gjenkjennelse er jeg-erfaringen. Jeg-erfaringen foreligger i to former, med eller uten identifikasjon. Med identifikasjon utgjør den vår relative identitet, uten er den vår virkelige identitet.

Når vi har gjenoppdaget vår virkelige identitet ved at identifikasjonen slipper taket, begynner en annen prosess som kan kalles re-identifikasjon uten adskillelse.

På et vis lar vi oss identifisere igjen, men nå uten å diskriminere. Vi identifiserer oss med denne kroppen, med sansning, tanker og følelser, men det stanser ikke der. Dypest sett ser vi ingenting som adskilt eller forskjellig fra oss selv.

Hvor enn vårt blikk faller er det ingen avstand, ingen adskillelse. I sin essens omslutter vår opplevelse av identitet alt som erfares. På ett plan er alt meg, siden jeg ikke opplever noen essensiell adskillelse mellom meg og noe annet.

På et praktisk plan er det fortsatt adskillelse og mangfold. Verden ser ut som før, full av mennesker, dyr og alle slags ting og fenomener, men vi tillegger ikke lenger adskillelsen mellom meg og alt dette samme grad av virkelighet.

Vi opplever intuitivt og med visshet at forestillingen av adskilthet er illusorisk.

Interessant nok fører ikke opphør av identifikasjon til bortfall av individualitet. Sann individualitet er ikke bygget på adskilthet. Det er det verdt å grunne på.

[1] Merk at bruk av personlige pronomen i denne teksten kan være litt forvirrende. Av og til refereres det til vår relative opplevelse av identitet, men oftest vil ord som jeg, vi og oss være synonymt med bevissthet eller ånd. Forhåpentlig vil du kunne forstå betydningen utfra sammenhengen.